«Work to build a community with a shared future for mankind». Mener de kinesiske lederne det de sier og vil de gjøre som de sier?
«Work to
build a community with a shared future for mankind». Dette ble hoved-overskriften for
kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre
femårsperiode som president i Kina. «Overskriften» for utenrikspolitikken ble tatt
inn i partikonstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober dette
året. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være
hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Men hva innebærer det?
Fra
BRI-entusiasme til gjeldskrise. Kina er i dag verdens nest største økonomi, kanskje på veg
mot å passere USA. Belt and Road Initiativet (BRI) har frem til nå bidratt til
å styrke Kinas innflytelse i 149 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa. Samtidig
har Kina økt kapasiteten til sin militære marine til nivå lik USAs. Er Kina
virkelig innstilt på å bygge et verdens-samfunn med felles fremtid for alle. Eller
er målet å øke egen påvirkning og innflytelse. BRI-initiativet sies å være i krise. Byggeprosesser har stoppet opp og land som alt har fått store lån, for å
delta, «drukner i gjeld» skal vi tro Foreign Policy som peker mot COVID 19-pandemien
og Kinas ned-stengning som en av årsakene. Kina har imidlertid opprettet et globalt system
for kriselån til land i gjeldskrise. Et samlet dollarbeløp tilsvarende 2500
milliarder kroner er utbetalt som lån siden år 2000. Krise til tross, BRI-initiativet
har så langt skapt 420.000 arbeidsplasser for landene langs handelsrutene og
løftet nesten 40 millioner mennesker ut av fattigdom, ifølge kinesiske kilder.
Verdiformidling som politisk virkemiddel. I en artikkel i Journal of Contemporary China fra mai 2021 tar forfatterne Andrew J. Nathan og Boshu Zhang for seg Retorikk og Realitet i kinesisk utenrikspolitikk under Xi Jinping. De tar utgangspunkt i den bredt annonserte intensjonen for fremtidig kinesisk utenrikspolitikk: «Work to build a community with a shared future for mankind» og sammenholder denne med verdi-debatten som ellers foregår der kinesisk utenrikspolitikk og/eller der utenrikspolitisk innflytelse kommer til utrykk eller praktiseres. De mener kort fortalt at Kinas utenrikspolitiske diskurs formidler verdier som logisk sett er uforenelige. Som eksempler nevnes at det snakkes om likhet og til samme tid hierarki i det internasjonale samfunn. Og Kinas klart erklærte kulturelle superioritet i forhold til andre land, gjør Kinas erklærte respekt for andre land lite troverdig.
Han
Dynastiet, Konfusianisme og altruistisk maktbruk. Kina i dag har en etnisk majoritet,
etterkommere etter Han-folket, som utgjør 92% av befolkningen. I tillegg har
landet 55 minoriteter hvorav 18 har folketall over 1 million mennesker. Uigurene
er en av disse, men også andre grupper blant kineserne møter lite respekt fra
myndighetene. Han-folket brakte med seg Konfucianismen som kineserne oppfattet og
oppfatter som det mest avanserte av etiske systemer. Oppfatningen i Kina var historisk
at utlendinger kunne bli siviliserte ved å tilegne seg disse kinesiske verdiene.
Kinesiske diplomater hevder at altruistisk bruk av makt har sine røtter i Kinas
kultur. Den klassiske Konfusianismen var imidlertid hierarkisk underordnende. Konfusius
hevdet lojalitet fra de styrte til den styrende, fra sønn til far, fra kone til
husbond, fra yngre bror til eldre bror. Den eneste likestillende relasjon var «venn
til venn». Xi hevder at Kinas posisjon er at «Alle menneskeskapte sivilisasjoner
er like når det gjelder verdier». Og at «Ingen sivilisasjon kan vurderes som
overlegen en annen». Kinas spredning av Konfusianismen gjennom etablering av Confucius Institutes rundt om i verden, flere hundre er etablert, gjør at mange stiller
spørsmål ved utsagnet om «likestilte sivilisasjoner».
Moralsk moralisme og human autoritet. Yan Xuetong er professor i Internasjonale relasjoner
ved Tsinghua University i Kina og en prominent bidragsyter til kinesisk teori
rundt slike relasjoner. Han mener Kina bør legge «Moral-realisme» til grunn for
sin utenrikspolitikk. «Moral-realisme» stammer fra klassisk kinesisk filosofi (wangdao)
rundt temaet «human autoritet». Ved å la rettferdighet, rimelighet og forekommenhet
være ledende prinsipper i sin utenrikspolitikk kan Kina forbedre sitt
internasjonale omdømme og etablere en ny internasjonal orden med rettigheter og
ansvar som er tilpasset Kinas rettmessige posisjon i verden. Yan mener fra et
politisk-etisk perspektiv at rettferdighet, rimelighet og forekommenhet er overordnet
likhet, demokrati og frihet som Vesten hevder som sine verdier. Yan har også
gjort seg til talsperson for bruk av straff i forhold til fiender i
internasjonale relasjoner. Bare ved å straffe fiender kan man vise frem sin moral
og sine dyder ifølge Yan. En annen innflytelsesrik kinesisk professor Yao
Zhongqiu mener at Konfusianske verdier har universell appell og må fremmes som
del av Kinas historiske tid. Han hevder at vi lever i en tid med dårlig etikette
og sosial uorden samtidig som vi er på vei inn i en tid for rituell fornyelse.
Slik fornyelse vil bli hoved-agendaen i de neste to til tre generasjoner,
hevder han. Bare grunnleggende fullstendig rituell rekonstruksjon vil kunne sikre
stabilisering av den sosiale orden og først da vil man kunne snakke om en
renessanse for Den Kinesiske Sivilisasjon, ifølge professor Yao. Også flere
andre fremstående kinesiske intellektuelle har engasjert seg i debatten rundt
hvilken rolle og plass Kina bør ta i en ny verdensorden og hvilke verdier som
bør legges til grunn for utforming av denne rollen. Om tanker som dette vil
føre oss til et samfunn med en delt fremtid for menneskeheten gjenstår å se.
Mer om Kina? Kinafra Mao til Xi. Om Kina og Taiwan. Om samarbeidet mellom Kina og Russland. Et demokratisk Kina?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar